Gravplassene er minnesmerker over mennesker som har stått oss nær, og over generasjonene før oss. Man kan gå til gravstedet for ro, og for å minnes dem man er glad i. Alle har rett til en fri grav i sin hjemstedskommune, og gravplassene er åpen for alle, uansett religion eller livssyn. Dersom det er ønskelig med gravsted i en annen kommune enn avdødes hjemstedskommune, er dette mulig. De lokale kirkelige fellesråd som administrerer disse gravplassene krever utenbygds avgifter for dette. Under kan du se ulike typer gravsted.
Enkeltgrav/frigrav er en grav med plass til en kiste. Den er fri for betaling i 20 år. I slike graver er det på et senere tidspunkt mulig å sette ned urne(r). Etter 25 år (fredningstid) kan det være mulig med kistegravlegging i en slik grav igjen.
Dobbelt gravsted/festegrav er en enkeltgrav med en festet (reservert) grav ved siden av. Da er det plass til to kister. Også i et slikt gravsted er det mulig å sette ned urne(r). For festegraven må det betales festeavgift, mens graven som brukes er en frigrav i 20 år. Vi har oversikt over gjeldende festeavgift.
Urnegrav er fri for betaling i de 20 årene etter at første urne er satt ned. I en urnegrav er det mulig å sette ned 4 urner.
En navnet minnelund er graver i et felt med felles minnesmerke hvor det er mulighet til å sette opp navn og årstall for fødsel og død på den gravlagte. I en navnet minnelund sørger gravplassforvaltningen for at det er felles beplantning, og at de etterlatte og besøkende på graven kan sette fra seg blomster og lys.
I de fleste kommuner kan urnen settes ned i en minnelund, som er et anonymt gravsted, det vil si at man ikke kan opprette et gravminne. Minnelund er ofte innenfor et eget område på gravplassen, og plasseringen av den enkelte urne er ikke kjent for andre enn gravplassmyndigheten. På minnelund er det et felles gravminne for samtlige som er gravlagt der. Anonym grav kan ikke festes. Noen steder er det satt opp et felles minnesmerke uten navn, og her kan en sette blomster og lys ved minnesmerket.